Internasjonale dager som er viktige å markere...

HOLOCAUSTDAGEN 27. JANUAR


27. januar er Den internasjonale Holocaustdagen! Fagerhøi HS rekker ikke minnemarkeringen i år, men 2013 er den på plass.

I 2005 bestemte FN at 27. januar skal være en internasjonal minnedag tilegnet ofrene for nazistenes utryddelsesleirer. Det var på denne datoen i 1945 at sovjetiske styrker befridde de overlevende fangene i Auschwitz i tyskokkupert Polen.

 

Den internasjonale Holocaustdagen er viktig som en protest mot alle former for antisemittisme og fremmedhat. I 2011 ble det avdekket at det finnes antisemittisme og rasisme mot religiøse minoriteter i Osloskolen. Det er uakseptabelt, og vi som nordmenn har et felles ansvar i å rydde opp i dette. Ingen i Norge skal være redde for å synliggjøre sin religiøse eller livssynsmessige tilhørighet.

Dagen er også viktig som en nasjonal markering av etniske og religiøse minoriteters rettigheter. Menneskeverdet til minoriteter - også nasjonale minoriteter - trues stadig i ulike sammenhenger. Vi har fremdeles en jobb å gjøre for å skape et bedre og mer inkluderende samfunn. Kvaliteten på et demokrati avhenger av hvordan samfunnet behandler sine minoriteter!

MENNESKERETTIGHETSDAGEN 10. DESEMBER


10. desember er den internasjonale menneskerettighetsdagen. Dagen har vært markert siden 1950. FN ønsker med dette å sette fokus på menneskers rettigheter, og de gjentatte bruddene på disse.

 

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter som enkeltmennesker har overfor myndighetene. Rettighetene favner vidt, fra såkalte sivile og politiske rettigheter, som ytringsfrihet, religionsfrihet og rettferdig rettergang, til økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som retten til helsevern, trygdeordninger og å bruke sitt eget språk samt rettigheter tilknyttet for eksempel utvikling og vern om naturmiljøet.

Menneskerettighetene er nedskrevet i avtaler mellom stater, som mange land har omformet til nasjonal lov. Menneskerettighetene er rettigheter som individet har overfor staten, de sier ikke noe om hvordan menneskene skal opptre, bare hvordan myndighetene skal forholde seg til enkeltmennesker. Dermed har menneskene rettigheter, og myndighetene plikter. Det kreves ikke at enkeltpersoner skal gjøre seg fortjent til dem. Rettighetene gjelder enhver, uansett status og bakgrunn.

I krig og krise kan myndighetene gjøre inngrep i menneskerettighetene. Det kan også gjøres inngrep for å fremme andre verdier hvis det er nødvendig i et demokratisk samfunn. Ytringsfriheten kan dermed begrenses for å hindre at forsvarshemmeligheter røpes, mens religionsfriheten må vike dersom andres rettigheter kommer i fare.

Rapporter fra Amnesty International viser omfattende menneskerettighetsbrudd i en rekke land i verden i dag. Samtidig er det mange regimer som motarbeider FNs internasjonale innsats. Noen land har prinsipielle innvendinger mot menneskerettighetene. Det kan være fordi rettighetene ikke tar tilstrekkelig hensyn til deres kultur og samfunnsorden, eller kanskje fordi de mener at rettighetene i for stor grad begrenser deres politiske handlefrihet.

Menneskerettighetene har gjennomgått betydelig utvikling siden de første avtalene ble nedskrevet i etterkant av annen verdenskrig.

Kilde: HL-Senteret

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

26.01 | 13:54

Logoen til Hammeren Skole.

...
07.08 | 12:41

Jeg har så smått begynt med slektsforskning og ser til min glede og overrasking at skogfinner er mine aner. Ifarneset, Rødbuknappen, Raatikainen mm.

...
17.04 | 23:02

Ragnar - har du lagt ut dette til alle medlemmer må du få stanset dette. Det kommer stadig opp som en melding til meg, og mange andre, og er temmelig irriterend

...
31.05 | 12:07

Jeg arbeider med Selvutviklig. Kontaktsøkende "filosofisk, alternativ radikal vandrer". Aleine, ny-innflyttet til Elverum 1/1 - 14.

...
Du liker denne siden