Vi anbefaler følgende bøker...

Nye skarer av ungdom strømmer til universiteter og høgskoler. Hva skal de lære? Hva bør være de høyere lærestedenes krav til dem? Hvordan forberede dem på et arbeidsliv under voldsom endring, med fokus på internasjonalisering av kunnskap og arbeidsplasser, stadige krav til kultursensitivitet og fornyet trykk på evnen til kombinasjon av ulike fagfelt? Ikke minst blir kravene til fornyelse av kunnskap avgjørende framover. Gir begrepet dannelse eller mer presist intellektuell allmenndannelse og modning mening i dagens virkelighet? Hva er forholdet mellom dannelse og yrkesfag? Og hva er universitetenes rolle i å skape en demokratisk kunnskapsfundert kultur? Bør vi gi dannelsesbegrepet en renessanse? Denne skriftsamlingen tar sikte på å gi fruktbare innkast til en slik bred, universitetspolitisk debatt. Gjennom artikler fra de fleste akademiske fag og flere profesjoner argumenteres det for å lære av de beste tradisjonene ute, særlig den amerikanske liberal arts-tradisjonen med tverrfaglighet og vekt på kritisk, disiplinert og selvstendig tenkning. Boka ønsker å strekke kjølen til en bred reform av norsk høyere utdanning, en reform som søker å kombinere det beste i de siste års utdanningsreformer med en fornyet gjennomtenkning av hva et universitet bør være.

Stortinget vedtok nylig at Grunnlovens paragraf 2 skal hete: "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv". Det er første gang at ordet humanistisk brukes i Grunnloven. Men hva menes egentlig med ordet "humanisme"? Hvor kommer humanismen fra, og hvilken betydning har den i dag? Humanisme er et ord som har endret betydning gjennom historien. Den har en tendens til å bli viktig og tydelig når det virkelig røyner på - slik som etter 22. juli. Statsministerens ba Norge svare på terrorismen med "mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet". Her pekte han på tre av de seks hovedelementene som Hareide trekker fram som en definisjon på humanisme. Hareide påviser hvor sårbart og lite selvfølgelig humanismen er - i fortid, nåtid og i framtid. Med Dag Hareides hva er HUMANISME kommer den første boka som forsøker å svare på hva humanismen kan bety som et verdigrunnlag for et land som Norge. Den gir en oversikt over humanismen i europeisk idéhistorie fra renessansen fram til vår tid, og sammenligner med tilsvarende tanker innen konfutsiansk, muslimsk og afrikansk ubuntutenkning. Boka diskuterer videre hvordan humanismen kan forholde seg til religion, til natur og dyr og til mennesker som begynner å ligne på maskiner. Til slutt antyder forfatteren noe om antihumanistiske krefter i Norge i dag. «Hareides balansegang i denne boken er beundringsverdig - han lar seg ikke forlede inn i ensidigheter av noe slag», Trond Berg Eriksen, professor i idéhistorie. Lansert oktober 2011.

Begrepet humanisme har vokst seg så rundt at det er blitt vanskelig å gripe – enn si angripe. Det knyttes både til en klassisk orientert kulturbevegelse, et moderne ikke­religiøst livssyn, et filosofisk fundament for menneskeverd, rett og velferd. I denne boka viser Per Anders Aas hvordan et humanistisk perspektiv har blitt holdt frem gjennom tidene. Han ser nærmere på humanismens menneskesyn – mennesket som alle tings målestokk – i forhold til andre syn på mennesket. Og drøfter hva Noras utsagn i Ibsens Et dukkehjem om å være «først og fremst et menneske» kan bety. Aas spør også hva humanismens potensial er. Har den en fremtid? Eller går vi inn i en posthumanistisk epoke, der mennesket ikke lenger står i sentrum? Må mennesket vike for moderne makter – som maskinen og markedet? Humanismen er fortsatt aktuell, konkluderer Aas, men den må drøftes, ikke bare dyrkes. Utgitt høsten 2011.

Bokas ambisjon er å gi norske lesere en kortfattet og oppdatert innføring i dagens sammensatte og skiftende internasjonale og globale forhold. Forfatterne tar for seg sentrale problemstillinger, grunnbegreper og teorier på fagområdet for å gi et innsyn i de forståelsesmåtene som legges til grunn blant politikere, media og faglig ekspertise. Dette gjelder både samspillet mellom suverene stater innenfor den tradisjonelle internasjonale orden og hvordan globaliseringsprosessene kan utfordre en slik orden. Boka består av fire hoveddeler, alle sentrale for temaet og forskningsområdet internasjonale studier. Første kapittel tar for seg internasjonal politikk, delvis i et historisk perspektiv, og fokuserer på hvordan stater bruker makt og opptrer strategisk for å fremme sine interesser i samarbeid eller i konflikt med hverandre. Kapittelet om global kultur og kommunikasjon tar for seg globalisering og dens konsekvenser for den internasjonale orden. Særlig legges det vekt på betydningen av kultur som grunnlag for identitet og måter å forstå verden på. Temaet i det tredje kapittelet er internasjonal økonomi, med en vektlegging av det politiske og institusjonelle grunnlaget for dette, som EU, WTO og IMF. Du blir også kjent med internasjonal handel, finans og valutapolitikk. Kapittelet om krig, konflikt og konfliktløsning representerer en mer praktisk anvendelse av innholdet i de tre tidligere kapitlene på et konkret område, med spesiell vekt på nye typer kriger, som forekommer innenfor og på tvers av stater snarere enn mellom stater. Det gir også en introduksjon til internasjonal freds- eller konfliktforskning og de kompliserte prosessene knyttet til konfliktløsning og fredsbygging. Utgitt 2010 på Cappelens Akademiske forlag

Humanist forlag, 2007. Omtale frå forlaget: Dette er en bok til inspirasjon og et redskap for alle som arbeider med mennesker, enten dette er barn og unge, flyktninger, mennesker i konfliktområder, voksne eller gamle. Den inneholder om lag 87 konkrete øvelser og aktiviteter for undervisning i flerkulturell forståelse, menneskerettigheter og konflikthåndtering. Den deltakende pedagogikken går som en rød tråd gjennom det hele. Aktivitetene er tankevekkende, spennende, morsomme, utfordrende og spekket med kunnskap. En viktig bok og verktøykasse! Enver Djuliman og Lillian Hjorth har begge har ti års erfaring fra undervisning på feltet, både i Norge og i utlandet.

Kulturens makt gir en grundig og tankevekkende innføring i omskjæringsfenomenet fra en av våre fremste eksperter på feltet. Boken tar for seg fenomenets historiske opphav og geografiske utbredelse, og beskriver de ulike omskjæringsformene som fortsatt praktiserers. Boken kaster i tillegg et kritisk lys over medienes omgang med tall og fakta og stiller spørsmål ved ulike politiske initiativ knyttet til kvinnelig omskjæring. Ikke minst viser forfatteren hvor viktig det er å lytte til de berørte kvinnenes egne historier dersom kampen mot omskjæring skal lykkes, i Norge så vel som i resten av verden. Kulturens makt er basert på forfatterens forskning på omskjæring i Øst-Afrika, hennes studier av somaliske eksilmiljøer i Norge og Storbritannia - og mange års erfaring fra undervisning, foredragsvirksomhet og samfunnsdebatt. Boken henvender seg til studenter og forskere, helsepersonell, sosialarbeidere og andre som ønsker mer kunnskap om de ulike sidene ved kvinnelig omskjæring. Utgitt oktober 2010. Aud Talle (død 16. august 2011) var professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og har skrevet en rekke bøker og artikler om kvinnelig omskjæring.

Kvinneleg omskjering har funne stad i Afrika i fleire tusen år. Innvandringa derfrå har gjort omskjering til debattema også her til lands. I denne boka freistar Talle å bidra til ein nyansert og nøktern debatt om kvinneleg omskjering ved å gjere greie for temaet på ein kunnskapsrik og sakleg måte. Boka tek avstand frå den moralske panikken etter Kadra-saka. Samlaget, 2003. Forfatteren døde 16. august 2011.

Boka ble utgitt på Vidar forlag høsten 2005. Tar den likevel med her som nyheter: "I en bredt anlagt essayistisk tilnærming skisserer magister i filosofi og lektor ved Nansenskolen Helge Salemonsen individualismens røtter og påviser hvordan menneskets forståelse av seg selv har endret seg gjennom tidene. Med utgangspunkt i antikken, i mytologien, kunsten og litteraturen, men også med solid forankring i nyere religionshistorisk, antropologisk og filosofisk tankegods, ikke minst representert ved Hegel, Nietzsche og Sartre, nærmer han seg noen helt sentrale og overordnede perspektiver på forståelsen av det moderne selvet. Teokrati, mythos og logos er de tre hovedinndelingene i denne omfattende gjennomgangen. Fra sentrale arkaiske kulturformer, eksemplifisert ved egyptiske, mesopotamiske og jødiske former for teokrati, føres det en linje frem til Platons og Aristoteles' Athen. Men kanskje aller viktigst er de grundige tekstanalysene han foretar av Homers Iliaden og Odysseen. Gjennom de respektive helters karakterdannelse viser forfatteren her hvordan den homeriske diktning avdekker helt sentrale faser i den menneskelige selvforståelse. Slik knytter han an til en tiltagende ansvarliggjøring og autonomisering av individet, med de konsekvenser dette har fått for familie-og slektsforståelse, for samfunns- og styreformer, rettstenkning, økonomi m.m. La oss forsøke å beskrive den menneskelige forstand og fornuft. Mennesket spiser av kunnskapens tre, forteller Første Mosebok: "Og se," sier Vårherre, "mennesket er blitt som en av oss til å skjelne mellom godt og ondt." Ja, ikke bare bidrar forstanden til å gjøre preferanser mellom godt og ondt; den gjør det overhodet mulig å skjelne, å skape distinksjoner, å avgrense: frukten fra grenen, grenene fra stammen, treet fra jordsmonnet, mennesket fra verden, meg selv fra de andre. "Jeg gav mennesket forstandens og fornuftens bruk," sier Promethevs, "mens de før lik drømmesyn blandet allting sammen i den lange tid." Forstanden fremhever, fikserer, differensierer, holder fra hverandre, utelukker. Som en prometheisk narthexgnist belyser den fokus, kontrasterer årsak fra virkning, de enkelte delene fra helheten, egenskaper fra tingen. Noe belyses; noe annet legges i mørke. Noe må glemmes; noe må utelukkes, for at noe annet skal fikseres eller tydeliggjøres."

Hva betyr minner for hvem vi blir og hva vi tenker? Dette er ei bok om erindringens forunderlige kraft og rikdom. Inge Eidsvåg har hentet stoff fra psykologi, filosofi, skjønnlitteratur og historie. Han har dessuten brukt egne erindringer fra oppveksten i et fisker- og småbrukermiljø på 1950-tallet, et miljø som i dag fortoner seg som en verden av i går. Eidsvåg skriver blant annet om hvordan menneskene bevarte sin historie før skriftspråket ble oppfunnet, om hva som skjer med oss når hukommelsen forsvinner, om minnenes upålitelighet, om tiden og hvordan vi har forsøkt å måle og kontrollere den. Å lese denne boken gir både en større forståelse av erindringens betydning – og kanskje lyst og mot til å skrive ned egne minner. Utgitt på Cappelen Damm 2010.

Midt på 1700-tallet, i perioden som har fått navnet opplysningstiden, da forfattere og filosofer, særlig i Frankrike, hyllet vitenskapen, fremskrittet og troen på mennesket, oppnådde den ambisiøse Jean-Jacques Rousseau verdensomspennende berømmelse ved å hevde at fremskrittet er fordervende og at det er det menneskelige samkvem i seg selv som er opphavet til alt ondt. Opplysningsfilosofene overlot Rousseau til seg selv. Han ble opplysningens sorte får. Hvordan kan en slik tilsynelatende menneskefiendtlig filosofi ha dannet utgangspunktet for et av de mestselgende forfatterskapene i sin samtid og et av de mest innflytelsesrike bidragene til tankene om frihet og demokrati i våre moderne vestlige samfunn? Boken byr på hele spennet i Rousseaus forfatterskap og den setter ham inn i 1700-tallets idéhistoriske kontekst. For leseren som er ute etter en oversikt over enkeltdeler av hans tenkning, som hans tanker om pedagogikk, hans generelle filosofi, hans statsvitenskapelige aspekter eller hans skjønnlitterære forfatterskap, kan bokens ulike deler leses uavhengig av hverandre. Utgitt på Humanist Forlag, 2011.

Respekt er et mye brukt ord. Men hva sier det egentlig? Respectio eller respicio betyr ”se om igjen", og har et tankevekkende og utfordrende innhold. Det dreier seg om å se bakenfor merkelappen, førsteinntrykket. Og om å gi slipp på fordommer. Men hvorfor og hvordan se om igjen? Hvordan vise respekt i praksis – i selve handlingen? Det er ikke så lett å se opp til den som blir sett ned på. Ikke så enkelt å respektere andres religion. Eller å forstå det som oppleves som veldig fremmed. Og hva er egentlig forholdet mellom verdisaker og verdier? Her gjelder det å se bak fasaden, se om igjen. For ingen er bare det du ser. Det gjelder å anerkjenne den enkeltes sårbarhet, sier Sturla Stålsett. Hans refleksjoner om respekt og anerkjennelse knyttes ikke minst til hans eget og Bymisjonens gatenære arbeid. Til en praksis blant rusavhengige, gateprostituerte og bostedsløse – de som ”faller utenfor”. Dersom vi gir folk en sjanse til, kan det vise seg at de er helt annerledes enn vi trodde. De byr på noe annet – og gir noe mer. Utgitt på PAX 2011.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

26.01 | 13:54

Logoen til Hammeren Skole.

...
07.08 | 12:41

Jeg har så smått begynt med slektsforskning og ser til min glede og overrasking at skogfinner er mine aner. Ifarneset, Rødbuknappen, Raatikainen mm.

...
17.04 | 23:02

Ragnar - har du lagt ut dette til alle medlemmer må du få stanset dette. Det kommer stadig opp som en melding til meg, og mange andre, og er temmelig irriterend

...
31.05 | 12:07

Jeg arbeider med Selvutviklig. Kontaktsøkende "filosofisk, alternativ radikal vandrer". Aleine, ny-innflyttet til Elverum 1/1 - 14.

...
Du liker denne siden